Asebter amenzawi
Lemwaj n ṛṛadyu ttawḍent ɣer 77% seg wakal n twilayt n Bumerdas, gar-asent 23% deg temnaḍin idergen
BUMERDAS – Lemwaj n ṛṛadyu deg Bumerdas ttawḍen ɣer waṭas n temnaḍin mi ara nqaren tawilat-a ɣer tiyaḍ, yerna ḥuzant-d 77% seg wakal n Bumerdas, gar-asen 23% deg temnaḍin idergen, ɣef wakken ay d-yenna ass n lḥedd n uneɣlaf n teɣwalt, Hamid Grine.
« Afmiḍi n tnezwit, deg Bumerdas, ad yaweḍ ɣer 95% seg-a ɣer tgara n 2016, yerna ad d-yili waya deg wakk asunen yettwazedɣen n tmurt, akken ad qeḍɛen aswir agraɣlan deg temsalt-a », ɣef wakken ay d-yenna uneɣlaf deg yijifeṛ n yiwet n terzi n uxeddim deg twilayt-a.
Mass Grine yessawel-d srid deg Ṛṛadyu tamnaḍant n Bumerdas, yerna ixebber-d dakken « seg 2014, yebda-d uxeddim i lmend n ussiweḍ n lemwaj ɣer wasunun idergen ay iḍurren tanezwit n ṛṛadyu d tliẓri deg tmurt ».
Tasuddest-a, ɣef wakken ay d-yenna, iswi-nnes d « asmatu n usseqdec n wayen umi qqaren Radio diffusion system (RDS) seg-a ɣer 2017 », yerna anagraw-a ad yejj medden ad d-ttaḍḍafen s ugensa tiregwa n ṛṛadyu d tliẓri, am wakken ara d-ttaḍḍafen Internet, ɣef wakken ay d-yessefhem.
Seg yidis nipden, aneɣlaf yenna-d dakken, ar ass-a, ttwaferqent 2600 n tkarḍiwin n yineɣmasen uɛḍilen deg ukatar n uɛawed n uṣeggem n uḥric-a, am wakken ay d-yenna dakken taseqqamut tuɛḍilt ay iferrqen tikarḍiwin-a yessefk ad tefreq gar 3000 d 3500 n tkarḍiwin uqbel « ma llant-d tefranin ». Mass Grine iger-d tiɣri, deg tegnit-a, i yineɣmasen akken « ad ssuddsen iman-nsen mliḥ » deg « tiddukla taɣelnawt ijehden » neɣ « anmalu amsadur » ara yilin « d ttawil n teɣwalt yerna n uḥṛas », ara d-yessawalen s yisem-nsen yerna ad yettdafaɛ ɣef yizerfan-nsen, akken ay d-iḥettet.
Seg yidis niḍen, iger-d tiɣri i yiɣmisen, ladɣa usligen, akken « ad d-ḥazen 3% seg yidrimen ay d-rebbḥen seg udellel akken ad sselhun yes-sen tagnit n uxeddim n yineɣmasen-nsen, ama seg yidis n lexlaṣ neɣ seg win n ussileɣ ».
Dɣa deg temsalt-a, yenna-d dakken aɣlif-nnes yessuddes, ar ass-a, 13 n tɣimiyin n ussileɣ i lfayda n yineɣmasen imsaduren, am wakken ay d-yenna dakken « drusit » yimawlan n yiɣmisen yuran « ay yettqadaren lqanun » deg unrar-a ula ma sfaydayen-d seg 80% seg yidirimen ay ten-id-ikeccmen seg udellel anagdud.