Asebter amenzawi

Seg Tasanayt s tmaziɣt imunen
Neggez ar: ẓer isebtar, anadi

Talemmast n ussuder n zzit n uzemmur ad taweḍ ɣer 3 n yikilugṛamen i useggas

BUMERDAS – Amdan adzayri n wass-a yessudur 1,5 (akilugṛam d wezgen) n zzit n uzemmur deg useggas, maca assuder-a ad yaweḍ ɣer 3 n yikiligṛamen deg 5 n yiseggasen ay d-yetteddun ɣef wakken ay d-iwekked ass n laṛebɛa deg Bumerdas, unemhal amatu n Usudu aɣelnaw atekni n tfellaḥt n yisekla n yigumma d triwa.

« Timerniwt-a yettwassihlen n ussuder n zzit n uzemmur tudef deg wahil n uɛawen n weḥric-a n tfellaḥt ayɣef bdan xeddmen yiduba inagduden deg yiseggasen-a ineggura », ɣef wakken ay d-yenna Mendil Mahmoud i Tnegga n Yisalan n Ldzayer, deg yijifeṛ n wass n tezrawt ɣef « zzit n uzemmur d tamemt: afares, taɣara d yegli n ussijjew ».

Akken ad yettwassefɛel yeswi-a, awanak yebda-d yiwen n wahil aydeg, deg 5 n yiseggasen ay d-yetteddun, 180.000 n yiqeṭṭaren n wakal n tzemrin ara yebdun ad d-ttakfen azemmur, yerna tajumma-a ad ternu ɣer 200.000 n yiqeṭṭaren-nni yellan yagi, ɣef wakken ay d-yenna yemḍebber-a.

Ɣef leḥsab n Mass Mendil, « Ldzayer d nettat ay d tamurt tis 7 deg umaḍal ay d-ixeddmen zzit n uzemmur s ufares n 50.000 n yiṭunen i useggas, yili deg useggas n 2000, tefka-d kan 19.000 n yiṭunen ».

« Aql-aɣ neḍḍef daɣ amkan wis 5 deg umaḍal deg ufares n zzit n ussewwi s 220.000 n yiṭunen i useggas, yili deg 2000, nexdem-d kan 80.000 n yiṭunen », ɣef wakken ay d-yenna, am wakken ay d-yerna dakken tadamsa n tmurt-nneɣ attan deg yiwet n « tegnit yesɛan azal d ameqran », d tin aydeg tafellaḥt n uzemmur d zzit yessefk ad tettwawelleh ɣer ussijjew ɣer tmura n wezɣar.

Tikli-a teḥwaj aɛawed n uṣeggem n tfellaḥt-a s lekmal-nnes yerna deg wakk iswiren, « s wesnulfu n ssuq aɣelnaw ara yilin d afrawan yerna iṣeggem », ɣef wakken ay d-yenna.

Deg wayen yerzan afares n tamemt, Tapṛufisurt Alileche Khoukha n tesdawit n Leblida, tenna-d dakken isellaḍen n yinegmiyen nnan-d dakken 95% seg tamemt n Ldzayer « telha tɣara-nnes yerna twuta i wucci », acku « tettwafares-d s tarrayt tamensayt tagamant ».

Massa Alileche tger-d daɣ tiɣri i tukci n wazal d wesmal n ufaris aɣelnaw, yerna tenna-d dakken tislaḍ-a sseknent-d dakken 70% seg tamemt ay d-ttajjwen seg tmura n wezɣar « ur telhi ara i wucci », acku rran-as iferdisen ikruranen ur yellin ara d igamanen.

Aṭas seg yigensasen n yinegmiyen iɣelnawen d tkebbaniyin ay yettekkan deg wass-a n tezrawt ay d-ssuddsen yinegmiyen n tesdawit n Bumerdas, s wemɛawen d texxamt n tnezzut n twilayt, yerna llan-d deg-s aṭas n yisaragen ɣef usentel n wemyager-a.